Regn øyeblikkelig om mellom sievert, millisievert, gray, rad, rem og mer — for absorberte og ekvivalente strålingsdoser.
Strålingsdose måler energien ioniserende stråling avgir til stoff. I praksis brukes to nært beslektede størrelser: absorbert dose — målt i gray (Gy) eller den eldre enheten rad — beskriver den rå energien som deponeres per kilogram vev. Ekvivalentdose, målt i sievert (Sv) eller den eldre enheten rem, vekter den absorberte dosen med en strålingsveiningsfaktor W_R som gjenspeiler den biologiske effektiviteten til stråletypen. For røntgen-, gammastråler og elektroner — de vanligste kildene i medisinske og miljømessige sammenhenger — er W_R = 1, slik at 1 Gy er numerisk lik 1 Sv.
Denne omregneren behandler alle vanlige doseenheter i sanntid, gruppert etter type: absorbert dose (gray-familien og rad) og ekvivalentdose (sievert-familien og rem/mrem/BED). Skriv inn en verdi, velg kildeenhet — alle andre enheter oppdateres umiddelbart.
Alle omregninger bruker sievert (Sv) som intern basisenhet med antagelsen W_R = 1. For å konvertere fra én enhet til en annen multipliseres kildeverdien med sin sievert-ekvivalensfaktor og divideres deretter med målenhetens faktor:
Her betegner f omregningsfaktoren (i sievert) for hver enhet. For eksempel: 1 mSv = 0,001 Sv, 1 rem = 0,01 Sv og 1 BED ≈ 0,1 µSv = 1 × 10⁻⁷ Sv.
Skalafaktorer
Absorbert ↔ Ekvivalent
Hurtigreferanse
Et standard røntgenbilde av brystkassen gir en effektiv dose på ca. 0,1 mSv — tilsvarende omtrent to ukers naturlig bakgrunnsstråling i Norge. I mikrosievert er det 100 µSv; i millirem er det 10 mrem.
Den gjennomsnittlige årlige effektive dosen fra naturlig bakgrunnsstråling i Norge er ca. 3,0 mSv. Radon i innendørsluften er den dominerende kilden og varierer mye på grunn av granitten i fjellgrunnen. Statens strålevern og atomsikkerhet (DSA) overvåker strålingsnivåene og gir råd om radontiltak i boliger.
Norge har ikke kommersielle kjernekraftverk, men Kjeller-reaktoren og Halden-reaktoren (sistnevnte stengt i 2018) ble drevet av Institutt for energiteknikk (IFE) for forskning og produksjon av medisinsk-radioaktive isotoper. Den effektive dosebrensen for strålingsarbeidere i Norge er 20 mSv/år i samsvar med Euratom-direktiv 2013/59 og DSA-forskriften.
En diagnostisk CT-undersøkelse av buken gir en effektiv dose på 8–12 mSv avhengig av protokoll. Ved 10 mSv mottar pasienten en dose tilsvarende nesten fire år med norsk gjennomsnittlig naturlig bakgrunnsstråling. Radiologer bruker ALARA-prinsippet for å minimere unødvendig eksponering.
Skriv inn doseverdien du vil omregne i inndatafeltet. Desimalverdier og store tall støttes fullt ut.
Velg kildeenheten i nedtrekksmenyen. Alle 11 enheter er listet med fullt navn og symbol.
Omregneren multipliserer verdien din med kildeenhetens faktor for å oppnå en mellomverdi i sievert (Sv), og dividerer deretter med faktoren for hver målenhet.
Resultatene vises i to grupper: absorbert dose (gray-familien + rad) og ekvivalentdose (sievert-familien + rem/mrem/BED).
Svært store eller svært små resultater vises i vitenskapelig notasjon (f.eks. 1,23 × 10⁻⁷) for optimal lesbarhet.
For røntgen- og gammastråler (de vanligste medisinske og miljømessige kildene) gjelder 1 Gy = 1 Sv fordi W_R = 1. Omregneren bruker denne antagelsen overalt.
Stråledoser ved strålebehandling angis vanligvis i gray (Gy) eller centigray (cGy). En standard daglig fraksjon på 2 cGy er nøyaktig lik 20 mGy.
Strålevern og miljøovervåking bruker vanligvis millisievert (mSv) eller mikrosievert (µSv).
Bananaekvivalentdose (BED) er en uformell enhet — én banan ≈ 0,1 µSv — nyttig for å formidle lave doser til offentligheten. Det er ikke en offisiell SI-enhet.
Rem og millirem brukes fremdeles i USA til regulatorisk rapportering. 1 rem = 10 mSv og 1 mrem = 10 µSv.
Gray (Gy) måler absorbert dose — den fysiske energien (i joule) deponert per kilogram av et hvilket som helst materiale. Sievert (Sv) måler ekvivalentdose — den absorberte dosen multiplisert med en strålingsveiningsfaktor W_R som tar hensyn til de biologiske effektene av ulike stråletyper. For røntgen-, gammastråler og elektroner er W_R = 1, slik at Gy og Sv er numerisk identiske. For nøytroner eller alfapartikler er W_R større enn 1.
Strålingsveiningsfaktoren W_R avhenger av stråletypen og kan ikke fastslås fra en doseverdi alene. Omregneren bruker W_R = 1, som er riktig verdi for gamma-, røntgen- og elektronstråling — stråletypene i den store majoriteten av medisinske, yrkesmessige og miljømessige sammenhenger.
Et røntgenbilde av brystkassen gir ca. 0,1 mSv (100 µSv) effektiv dose — tilsvarende omtrent to ukers naturlig bakgrunnsstråling i Norge. CT av brystkassen er betydelig høyere, typisk 5–8 mSv.
I Norge og EU er den effektive dosegrensen for strålearbeidere 20 mSv per år gjennomsnittlig over fem år, uten å overskride 50 mSv i ett enkelt år. DSA håndhever disse grensene i samsvar med Euratom-direktiv 2013/59 og ICRP-anbefalingene.
Bananaekvivalentdose (BED) er en uformell enhet tilsvarende ca. 0,1 µSv (1 × 10⁻⁷ Sv). Den representerer den lille ekstra dosen fra å spise en banan, som inneholder spor av det naturlig radioaktive kalium-40. Den brukes til pedagogiske formål for å sette lave doser i perspektiv; det er ikke en offisiell SI- eller ICRU-enhet.
Rem (Röntgen Equivalent Man) og millirem (mrem) er eldre CGS-enheter for ekvivalentdose som fremdeles er mye brukt i USA til regulatorisk rapportering. Omregningen er enkel: 1 rem = 0,01 Sv = 10 mSv og 1 mrem = 0,001 rem = 10 µSv.
Denne omregneren antar en strålingsveiningsfaktor W_R = 1 (gjelder for gammastråler, røntgenstråler og elektroner). For andre stråletyper (nøytroner, protoner, alfapartikler, tunge ioner) avviker sievert-verdien fra gray-verdien. Konsulter alltid en kvalifisert medisinsk fysiker eller strålevernrådgiver for kliniske eller yrkesmessige dosevurderinger.